Hva er nettverkseffekter, transaksjonskostnader og «increasing returns»?
I dette innlegget vil jeg definere og forklare begrepene nettverkseffekter, transaksjonskostnader og increasing returns i kontekst.
Nettverkseffekter handler om effekten av at flere er aktive i et nettverkssamfunn, dette kan både være spesifikke grupper, nettsider eller plattformer. Transaksjonskostnader handler om hvor mye det koster for kunden å kjøpe produktet. Ikke bare med tanke på penger, men også tid og energi. Increasing returns handler om at plattformer som selger digitale tjenester og produkter tjener mer ved at plattformen blir brukt av flere. Ettersom at det er digitale tjenester vil ikke kostnadene øke for bedriften ved høyere brukermasse.
Begrepene brukt i kontekst
For å forklare begrepene nettverkseffekter, transaksjonskostnader og increasing returns vil jeg bruke Spotify som eksempel.
For litt over ti år siden var det helt normalt å kjøpe en CD for å høre på musikk, mens i 2018 hadde strømmetjenesten Spotify over 108 millioner premium brukere ifølge Dagens Næringsliv. Transaksjonskostnadene er betydelig forskjellig mellom de to måtene å få tak i musikk. Ved kjøp av CD må man komme seg til en butikk der de selger CD-er for å så kjøpe en CD med 10-25 sanger for 100-200 kr. Ved å bruke Spotify så må du laste ned appen, lage en bruker og legge inn betalingsinformasjon. Ved å gjøre dette får man så å si alle sanger til 99,- i måneden. Transaksjonskostnadene er derfor mye høyere ved kjøp av CD i butikk.
På grunn av at transaksjonskostnadene er lavere ved å velge Spotify, har det gjort så plattformen har fått veldig mange daglige brukere. Her kan vi trekke inn increasing returns, som betyr at plattformen tjener mer ved at flere bruker tjenesten. I dette tilfellet fører det til at flere betaler for premium abonnement. Uansett hvor mange som kjøper abonnementet, vil ikke Spotify betale noe mer, som for eksempel en t-skjorte selger måtte ha gjort for produksjonskostnadene av flere t-skjorter.
Da Spotify er en digital plattform har det lettere for å oppstå nettverkseffekter på grunn av delingsfunksjonene som finnes. Spotify kan kobles til flere sosiale medier-apper og man kan dermed dele linker fra Spotify med de fleste. Spotify er en plattform brukt av mange, og den blir brukt av flere på grunn av dens mange brukere. Ettersom alle hører på sine favorittsanger blir det formet topplister for landet du er fra, og topplister for hele verden. Aktiviteten din og andres former topplistene, og man finner andre sanger å høre på basert på hva andre hører mye på. Ved delingen av Spotify-linker og aktiviteten på plattformen vil det dermed oppstå en nettverkseffekt som gjør at store deler av verden har hørt/hører på de samme sangene.
/ Vilde Christin Skildrud
Litteraturliste